Bygda

Født bonde!

Jeg både beundrer og misunner lillebror.

Bilde 30.04.2017, 17.29.06 (1)

Da vi var små ble vi tidlig inkludert i alt som skulle gjøres på gården. Pappa er en driftig kar, og det var bare å henge på så godt vi kunne. Pappa plasserte f.eks lillebror på knapt 2,5 år oppi traktoren, satte den i gir og så fikk han sitte der å styre – mens mamma, pappa og jeg (som da var 5 år) satte potet. Hver gang vi kom til enden av åkeren sprang pappa fram til traktoren for å snu den, så fikk lillebror sitte å styre til vi kom til den andre enden igjen. Han satt der med skjermhuva på snei og kry som en hane over å få styre den store traktoren.

Han er stolt bonde.
Jan Rune har pågangsmot til tusen og står på for å levere norsk mat av god kvalitet.  Å være bonde er et allsidig yrke og han må beherske mange ulike arbeidsoppgaver; ha kunnskap om beite, fôring, jorda, skogen, buskapen, vedlikehold av driftsbygninger og maskinpark, ha kontroll på budsjett, økonomi, investeringer, lån, drift etc. Her er det snakk om kunnskap, kontinuerlig forbedring, tilpasning og helhetlig tankegang.

Antallet gårder har dessverre gått dramatisk ned de siste 50-60 åra. Å drive gård er hardt arbeid, og inntekten er kanskje ikke imponerende, hvis man sammenligner med mange andre yrker i dag. Men Jan Rune brenner for jordbruket og for å få flere til å se det skattekammeret av muligheter landbruket og norske gårdsbruk faktisk er. Han elsker å se på omgivelsene med nye øyne, oppdage muligheter, skape nye ressurser og finne nye løsninger for drifta på gården.

monika

Heldige meg som får være avløser på gården innimellom 🙂 Her kjøres det ut for til alle kyrne med minilaster. Jeg DIGGER det!!

Bilde 30.04.2017, 15.55.05

Her trives vi godt – jeg og fjøsgutten Sebastian på 3 år koser med kyrne

Å være bonde er en livsstil – noe Jan Rune, hans kone Mona og deres fire flotte barn, Sindre, Synnøve, Siren og Sebastian trives godt med. Livet på landet byr på ro i sjela, vakre omgivelser og en trygg lekeplass til ungene. Familien ivaretar og fører heimgården videre, i tillegg har de også kjøpt gården der bestemor vokste opp, restaurert det gamle trønderlånet og bygd stort lausdriftsfjøs til mange millioner.  Ja, ingen skal kunne klage på at bøndene på bygda ikke bretter opp ermene, satser stort og jobber for det de tror på.
Bilde 30.04.2017, 15.56.36

En bondes hverdag er veldig variert. Her er det fødsel på gang.

Bilde 30.04.2017, 16.04.32

Alltid godt å være to som kan hjelpe hverandre

Bilde 30.04.2017, 16.07.35

 

Bilde 30.04.2017, 16.08.32

Velkommen til verden!

Bilde 30.04.2017, 16.08.42

Jan Rune tørker kalven med halm

 

Bilde 30.04.2017, 16.10.05En liten oksekalv er født! Så fort kalven er kommet ut, slikker kua kalven rein for fostervann og fosterhinner. Kalven rister på hodet og rauter. Og ikke lenge etter vil den prøve å reise seg for første gang. Det er ikke lett å holde orden på fire lange tynne bein!

 

Bilde 30.04.2017, 16.26.30

Så fiiiiin ❤

Landbruket har uten tvil behov for unge og entusiastiske mennesker som vil overta og utvikle landbruksnæringen – og jeg tror definitivt man kan lykkes bare man tør å satse. Romantikken og livsstilen satt til side, det å være bonde er å være en forvalter av naturens frukter, en næringsdrivende med økonomisk ansvar og en særdeles viktig leverandør av noe vi alle trenger. Heia bonden!
uten navn

Kan det bli bedre enn dette?

Jeg er stolt av å være odelsjente fra bygda og oppfostret på melk rett fra tanken. Jo eldre jeg blir jo mer skjønner jeg hvor heldig jeg har vært som har fått vokse opp på gård med foreldre, søsken, besteforeldre og masse dyr rundt meg.

Hverdagen lusker rundt hjørnet…

Bilde 23.03.2016, 18.28.10

Odelsjenter er bygd for fart!

 

Lange, lyse dager, ei sol som varmer, fregner på nesa, snø, ski, vakre omgivelser og god tid sammen med folk du er glad i. Denne påska har vært helt fantastisk i så måte.

I år har vi fartet hit og dit, vært både på fjellet, på landet, i byen og ved sjøen…

Her får du noen glimt fra min påske…

Bilde 23.03.2016, 12.26.25 (2)

Flotte skiforhold og fantastisk naturopplevelse på barndommens trakter…

 

 

Bilde 26.02.2016, 14.47.30 (1)

Hytta på Storhaugen i Vassbotna

 

 

Bilde 23.03.2016, 13.03.32 (2)

Snøskavvel, soooool og bålkos – digg!

 

Bilde 23.03.2016, 14.46.20

Celine, Markus og morfar

 

 

Bilde 23.03.2016, 14.56.15

Markus slapper av og nyter livet

 

 

Bilde 23.03.2016, 12.32.48

Mamsen og Celine på skitur

 

 

Bilde 23.03.2016, 12.40.52 (3)

Sjelefred…

 

Bilde 23.03.2016, 18.41.28 (1)

Hele gjengen

 

 

Bilde 23.03.2016, 14.59.11 (2)

Soler oss

 

Bilde 19.02.2016, 11.57.22 (1)

På med slalomskia

 

 

Bilde 25.03.2016, 14.08.03

Kosestund med finaste tantegutten Sebastian

 

 

Bilde 27.03.2016, 12.18.59

På tur i vakre Flatanger – en skikkelig perle!

 

Bilde 27.03.2016, 17.58.02 (1)

SMILER og konstaterer at påska har vært suuuuper 

 

Nå nyter jeg siste rest av påskeferien. I morgen er det ubønnhørlig hverdag igjen og ikke minst back in business – med saksa i hånda….men det er i grunn helt greit det også. Hverdagen er best, tross alt!

Håper du har hatt en super påske og fått ladet batteriene ❤

Mandagsklem fra Byfrøken – som gleder seg sinnsykt mye til vååååååår nå!

Bare for å ha sagt det…

…. jeg HATER å lage mat! Jeg er pinlig dårlig til å lage mat, eller, kanskje enda riktigere jeg kan veldig gjerne gjør ALT ANNET enn å lage mat.

Jeg er odelsjente på gård og som lita jente var jeg heller med pappa og lillebror ut å kjøre traktor eller i fjøset å måke «kuskjit» enn å være inne på kjøkkenet å kokkelere sammen med mamma. Til mammas store fortvilelse selvsagt.

Bilde 07.09.14, 11.46.57

Som sagt, jeg liker ikke å lage mat, det gjør heldigvis min bedre halvdel. Dessverre har han det med å reise på konferanser gjennom jobb støtt og stadig, og dermed må jeg og ungene plutselig leve i en uke eller to på pasta med ketchup. Neida, så ille er det ikke – ungene får faktisk annen mat også. Jeg kan hvis jeg vil og må skjønner du, og mekker hverdagsmat a’la mamma til stor begeistring og skryt fra kidsa

Bilde 14.05.15, 19.57.48

Masterchef Monika!

Bilde 14.05.15, 19.28.39

Vi har kokkebøker i fleng – i håp om at husmora en vakker dag skal kjenne på å bruke noe av kreativiteten inne på kjøkkenet også 🙂

Bilde 02.03.15, 20.16.10

Jeg har derimot mange i min vennegjeng som eeeelsker å lage mat og diske opp til store selskaper, jeg blir like imponert hver eneste gang og skulle ønske jeg bare hadde et lite snev av den evnen.

Min gode venninne Bondefrøken er en stor inspirator for sunne fristelser til hverdags og fest. Jeg får vann i munnen bare av å se på alle de lekre middagsrettene, kakene og dessertene hun serverer på bloggen sin – det er bare å bøye seg i støvet – nam nam sier jeg bare!! 😀 Sjekk ut mer på http://bondefroken.no/

Som mange av dere kanskje vet er også Trondheims x-ordfører, MARVIN WISETH en god venn av meg og en utmerket kokk. Han elsker å stå på kjøkkenet og lage nydelig mat og er alltid en god vert enten det er hjemme eller på hytta. Jeg setter stor pris på generøse folk som deler matglede og kunnskap med omverden.

Photo 23.01.15 12 51 48

Det er vel bare å innse at verdensmester på kjøkkenet blir jeg nok dessverre aldri, men en ting er sikkert – ingen er bedre til å rydde opp etter kokken enn meg!

Klemmer i fleng fra meg til deg ❤

Hva koster det å miste alt?

Det er viktig å heie på hverdagen i all dens uperfekthet! Visst kan den være både kaotisk og utfordrende – men vi må gjøre det vi kan for å at den blir vår beste venn selv om den raser avgårde, vi vet nemlig aldri når ting kan snus på hodet…

Brann våningshus 1

Du husker kanskje at jeg er odelsjente fra bygda og har sterke røtter derfra? I morgen er det en måned siden heimgården min på Høylandet ble tatt av flom – før flammene slukte våningshuset vårt. Rått og brutalt. En ufattelig tragedie for hele familien vår – jeg unner INGEN å oppleve noe slikt. 

Avisomtaler 1

Jeg har tenkt mye i dag. Hva er egentlig oddsen for at dette skal kunne skje?? Det er ubegripelig. Jeg greier fortsatt ikke helt å ta inn over meg at foreldrene mine nå er husløse og har mistet alt de eier og har. At jeg ikke lenger kan ta med meg mann og barn oppover for å besøke barndomsheimen min. Ting jeg har tatt som en selvfølge er ikke der lenger. Det er ikke til å tro, men det er faktisk sant.

Photo 12.02.15 17 01 58

Slik så det ut på kvelden etter brannen…. Vann så langt øye kunne se, skimter røyken fra gården vår….og et fantastisk lys!


Å miste alt man har av eiendeler er trist, spesielt ting det knytter seg mange minner til. Gamle saker som har affeksjonsverdi for oss som familie, ting som skulle gå videre i arv etter besteforeldre og oldeforeldre….uerstattelige ting. Men i det store og hele må vi  være fornuftige og takknemlige, det er tross alt materielle ting – vi har fortsatt hverandre og kjenner stor lettelse for at mamma og pappa har liv og helse i behold. De har en hard tid foran seg med å bearbeide tapet, skaffe seg de nødvendigste tingene og tenke fremover.
Mine foreldre berget seg ut fra huset kun iført det de sto og gikk i, resten er borte…..de står bokstavelig talt på bar bakke.

 

Mye omsorg

Hele familien var tilbake på gården dagen etterpå. Med traktorskyss ble vi fraktet over vannmassene. Den kvalmende og spesielle røyklukta, ruinhaugen av det som en gang var det store og flotte huset jeg og min bror vokste opp i….det er vanskelig å beskrive hva jeg følte akkurat da….

Ungene gjorde den tunge stunden litt lettere for oss alle med å gå på skattejakt i brannruinene…de flira og ropa hver gang de fant små ting som de lurte på hva hadde vært.

Journalister og fotografer fra Namdals Avisa, Trønder-Avisa og TV2 fulgte oss da vi var der, om enn på avstand. De respekterte at vi trengte å få være i fred, være sammen og prøve å fordøye noe av det som hadde skjedd.

På branntomta

Foto: Bjørn Tore Ness, Namdals Avisa

Photo 14.02.15 09 22 21

Photo 14.02.15 09 22 12

Brannen har gjort inntrykk i lokalsamfunnet, og mange tilbydde mamma og pappa klær og andre grunnleggende ting de trengte. Dette er en av de store kvalitetene med å bo i et lite lokalsamfunn. Folk tar vare på hverandre og viser omsorg i vanskelige situasjoner. Vi er evig takknemlig for all god hjelp vi har fått, varme klemmer, trøstende ord og en skulder å gråte på når det har vært behov for det…

Bil fylt med varer

Minn mann, Geir kom med bilen fylt opp med flotte klær og sko som min gode venninne Heidi Aasnes Sævik hadde ordnet på butikken sin, MATCH på Namsos Storsenter. Mamma’s gode kollegaer på STATSKOG gjorde også så mye mer enn man kan forvente av en arbeidsplass. De ordnet masse klær og utstyr som letter hverdagen nå i starten for mamma og pappa. Hva skulle vi gjort uten slike fantastiske mennesker i livet vårt?

Mediekjøret var voldsomt de første dagene, her er noen linker som gir et lite innblikk i hva vi opplevde:

http://www.adressa.no/nyheter/nordtrondelag/article10642488.ece

http://www.t-a.no/nyheter/article10644225.ece

http://www.namdalsavisa.no/Brannvesenet_lar_huset_brenne_ned-5-31-25520.html

http://www.namdalsavisa.no/__De_har_v_rt_gjennom_t_ffe_stunder_f_r__men_n__har_de_mistet_alt_de_har_opparbeidet_seg_gjennom_et_helt_liv-5-31-25745.html

TV2 nyhetene, fredag 13.februar kl.21.00

Jeg er så stolt og imponert over hvordan mamma og pappa har taklet dette. Jeg visste jo at de var sterke fra før, men å klare å beholde roa og være fornuftige når det røyner på så til de grader og man har mistet alt…..ja, det er helt ufattelig, Og ikke minst min bror, Jan Rune som er så løsningsorientert og ordner opp i alt det praktiske rundt dette.

Inntil videre bor mamma og pappa i en liten kommunal leilighet på Høylandet. Etter hvert flytter de antakeligvis tilbake til Vassbotna og i et gammelt hus som står tomt der, i påvente av hva som vil skje fremover. De ønsker selvfølgelig å bygge opp huset heime på gården igjen, det er der familien har sin historie og sine røtter. Men vegen dit er lang, det har kun gått en måned siden brannen og det er nok mange instanser som skal ha en finger med i spillet før det kan begynne å tenkes på noe husbygging regner jeg med. Inntil videre må vi bare ta godt vare på hverandre og finne små og positive ting i hverdagen, livet går videre, tross alt….

3 generasjoner

Kosedag en helt vanlig ukedag! ❤ 3 damer – 3 generasjoner ❤

Brannen har helt klart gjort noe med meg… Jeg har hatt vansker for å sove etterpå, har mistet matlysten, blitt mer var for lyder og lukter, og tar mine forholdsregler før jeg går til sengs. Er veldig påpasselig om jeg brenner levende lys, og dobbeltsjekker at alt er i orden før jeg forlater et rom.

Jeg håper at jeg slipper å oppleve en slik brann igjen, men det er likevel et faktum at det årlig brenner ca 1700 boliger i Norge. Så gå systematisk gjennom boligen din – rom for rom. Lag en oversikt over hele boligen; Du kan videofilme når du går gjennom huset eller leiligheten, og du kan ta bilder fra alle rom. Du kan også skanne eller ta bilder av kvitteringer for dyre innkjøp. Husk å ta bilder av kunst, arvegods, bunaden og brudekjolen på loftet.

Og hvis jeg kan komme med et lite ønske i brannforebyggingens tegn:

– Sjekk røykvarslerne, og hold brannøvelse med barna. Hvis det bryter ut brann i hjemmet, er det rømningsutstyr og gode rutiner som gjelder.

Ta vare på øyeblikkene, timene og dagene ❤ Klemmer fra meg

Her kommer PIPPI….

Jeg digger Pippi!
Og det er ikke uten grunn – Pippi tør å være seg selv, hun er ekte, frisluppen og snakker rett fra levra. Hun er sterk, tøff og våger å ha sine egne meninger. Hun stiller spørsmål ved etablerte sannheter selv om det bryter med andres forventninger til hvordan hun skal oppføre seg. Pippi hiver seg ut i det og prøver seg på nye ting hun ikke har peiling på, bare fordi hun har lyst og fordi det er gøy. Hun er ikke redd for å vises og ta sin plass – ja, jeg tror faktisk ikke hun er redd for noen ting!
Pippi 4

Pippi gjør akkurat det hun har lyst til, men i vår kultur har vi lært akkurat det motsatte – at man skal yte før man kan nyte, at du ikke skal tro du er noe og i alle fall ikke at du kan ha et liv der du gjør det du har lyst til.

Hva skjer om vi gjør det vi vil med en gang, uten å vente på lov eller de rette betingelsene? Hva med å slippe kontrollen og hoppe i det? Hva med å tenke ar vi er frie, lekende og glade kvinner. Og kanskje viktigst av alt –  vi er gode nok som vi er!

Pippi 3

«Det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg sikkert,» sier Pippi. En enestående og fantastisk leveregel!

Pippi er mitt forbilde. Som gründerkvinne er jeg nødt til å ha litt av Pippi i meg for å komme meg dit jeg vil. Det betyr at jeg ikke kan bry meg om hva alle tenker, tror og mener om meg til enhver tid. Jeg må stole på magefølelsen og gjøre det jeg mener er riktig for meg og bedriften min. For meg handler det om å ta skjeen i egen hånd, brette opp ermene og ta ansvar for å skape de resultatene jeg ønsker. Pippi sier at hvis du skal være sterk, må du også være snill. Det synes jeg er utrolig bra sagt, og jeg prøver å leve etter det både som leder og som menneske.

Pippi har jeg nok hatt med meg siden jeg var lita jente – og det er ikke uten grunn at vi har kalt hytta vår VILLA VILLEKULLA heller…just saying!

IMG_9795_edited-2

Av og til så trenger vi alle litt Pippi power i hverdagen 🙂

Jeg tror vi alle kan la oss inspirere av Pippi Langstrømpes positive livsfilosofi, tenkemåte og væremåte. Pippi var en av de som fortalte oss at alt var mulig, også om du var jente. Hun satte rollemønstre på hodet og forlangte sin frihet og uavhengighet til å følge sine drømmer med den største selvfølge.Pippi er god til å finne løsninger, tenker utenfor boksen, er raus og deler av seg selv, er nysgjerrig på livet og ikke minst; Pippi gjør det hun har lyst til. Hun venter ikke på at noen skal gi henne lov eller mulighetene. Hun bare gjør det. Så enkelt, og så vanskelig…!

Pippi 2

Vær litt PIPPI i helga du også da – gjør noe skikkelig sprøtt og ha det GØY!! 😀 😀 GOD HELG alle herlige folk!

Stoooor klem fra Byfrøken ❤

Nytt år – nye spennende muligheter!!

2015 nærmer seg med stormskritt, og da kan det være kjekt å se tilbake på året som har vært. Hva husker vi fra året som har gått? Og ikke minst – hva vil vi minnes om 10 eller 20 år fra nå?

Når julefreden senker seg er det gjerne tid for ettertanke og refleksjon over året som har gått. Jeg har veldig tro på slike bevisste runder etter perioder eller prosesser, for jeg tror det er når vi gir oss selv tid til ettertanke at vi virkelig kan lære og vokse basert på de erfaringer vi gjør oss.

DSC_8516

Dette året har vært mitt aller beste noensinne. Dette året kan jeg også se tilbake på som et av de verste. Med andre ord et innholdsrikt år!!

For meg vil dette være året jeg var med på en sinnsyk berg- og dalbane tur….har kjent på alt fra nederlag, tap og sorg til å kjenne glede og skikkelig kribling i magen av intens lykkefølelse. Året jeg kastet meg uti det og endelig begynte å ta sangtimer som jeg har drømt lenge om å gjøre….jeg rakk akkurat en hel time.

DSC_8397

Sjarmisen vår, Markus på 13 år

Dette vil også være året jeg sendte min førstefødte på ungdoms-skolen, fikk oppleve han spille gitar med rockebandet sitt, overvære utallige artige og spennende fotballkamper i både sol og regn – og se gleden i øynene hans da han var på sitt aller første juleball.

Året hvor min datter tok et steg videre på håndball-banen og blomstrer når hun får stå på scenen og enten danser, synger eller spille teater. Stolt mamma til to flotte og herlige unger. Hva mer kan man egentlig ønske seg?

DSC_8492

Solstrålen vår, Celine på 11 år

Jeg og min mann, Geir Andre har vært  kjærester i 24 år og opplevd mye sammen. Det har på ingen måte vært bare en dans på roser, vi som alle andre har fått vår del av både utfordringer og vanskelige situasjoner. Men Geir har alltid støttet mine valg og stått sterkt ved min side og vi innser begge at vi er heldige som har hverandre. Han unner meg fremgang, han oppmuntrer meg til å ta risiko. Han vil høre om hverdagen, om kollegaer og arbeidsoppgaver. Han står der, fjellstøtt – og det er jeg evig takknemlig for.

DSC_8537-2

Min lille herlige familie som alltid gir meg energi i en hektisk hverdag ❤

Jobbmessig har det skjedd mye – jeg måtte bl.a. se en av mine gründerdrømmer bli knust…..tøffe tak krever tøff handling, men nå retter jeg blikket videre og er  i ferd med å skape nye drømmer og spennende prosjekter.

Jeg har min egen blogg og prøver hele tiden å utvikle både den og meg selv. Lærer masse av min gründervenninne, bloggmakker og inspirasjonskilde, dyktige http://bondefroken.no/ – Hilde Kyllo.

Årets artige og lærerike samarbeidsprosjekter med to kule, kreative og flotte damer som Heidi Aasnes Sævik og Grete Lian Thorsen er definitivt noe jeg vil leve lenge på. Dette er ting dere garantert vil se og høre mer om i det nye året – i promise!

Noen ganger kommer muligheter plutselig, og helt uventet. Det gjelder å gripe dem, før de seiler videre. Ergo havnet jeg plutselig i København der jeg fikk sjansen til å jobbe side ved side med noen av verdens beste frisører en hel uke. En unik mulighet som jeg er veldig takknemlig for å ha fått. Så sørg for å være åpen for de sjansene som kommer din vei. Hver dag.

10696184_10152759795396031_4082975262393895456_n

I tillegg har jeg vært heldig å få møte utrolig mange flotte folk gjennom jobben min – alt fra trivelige kunder i frisørstolen, artister og band som jeg har fått gleden av å style, inspirerende møte med MOT-sjefen Atle Vårvik, og ikke minst dype, utviklende og morsomme samtaler med min mentor Marvin Wiseth,

Grundermøte

Her er jeg omkranset av de beste gutta, Marvin Wiseth og Atle Vårvik! Flotte, gode og rause mennesker begge to.

Ellemelle arrangerte i høst «American Hair & Music Evening» med fullt av gjester i salongen, rød løper, champagne, hår og moteshow med flotte modeller – ikke minst konsert med Kine Kvalstad og Willys Wonderland ute på bryggekanten i nyyyydelig høstsol. En fantastisk kveld fra start til slutt!!

American hair & music evening6

Noen av våre flotte hårmodeller 🙂

DSC_6901

En fantastisk og stemningsfull kveld ute på bryggekanten med musikk av Kine Kvalstad og Willys Wonderland 🙂

Med mange store drømmer og et ekstremt behov for å prestere og skape, glemmer jeg å stoppe opp og se hva jeg faktisk får til innimellom. Jeg tror ikke jeg er alene om å ha det slik, så kanskje skal vi alle bli litt bedre til å stoppe opp og nyte det vi skaper både for oss selv og de rundt oss. Rett og slett gi oss selv en klapp på skulderen og være stolt. Enig?

2014, et begivenhetsrikt år, med både opp og nedturer – akkurat slik livet skal være. Så jeg senker skuldrene, hever hodet og gyver løs. Nå er nok en drøm i ferd med å lande og det føles utrolig godt. For et år det blir – 2015 jeg tar deg imot med strak arm!

Positive nyttårsforsetter er det aller beste: hva ønsker du å gjøre MER av i 2015? Ofte er vi så opptatt av å strekke til og være gode på så mange måter og områder, at det blir for mye til at vi kan briljere på noen av de. Det samme gjelder nyttårsforsetter. Å velge å fokusere på noe, og samtidig velge bort noe annet, er nemlig en kunst i seg selv. Derfor bør du finne ut hva som er viktigst for deg å oppnå, og hva du vil fokusere på i forhold til dette.

Ha store drømmer og heng fast ved dem. Gi aldri opp og ikke la andre få deg til å tro at du ikke kan nå dine drømmer!

Ønsker alle fine folk et riktig GODT NYTT ÅR ❤ måtte 2015 bli helt fantastisk!!!

Stor og varm klem fra Byfrøken ❤ Take care!

På glattisen!

Jeg er oppvokst i en familie og i en kommune, hvor turer i skog og mark er et naturlig gjøremål. I helgene var vi alltid på tur, en tradisjon jeg har tatt med meg videre til mine barn.

DSC_4272

Søndag, solskinn, smil og skøytetur!

Vi er en aktiv og sosial familie som liker å drive med ulike aktiviteter og bruke tid sammen med venner og familie. Søndag er nok den store turdagen for mange av oss, så i dag har vi vært oppi bygda og på gården hos mine foreldre. Der har vært ute i frisk luft i mange timer, gått på skøyter og prøvd isfiske på Eidsvatnet i nydelig solskinn!

3

Pappa og Geir borer hull i isen på Eidsvatnet, isen var minst 30 cm tykk så ingen fare for å dette igjennom isen her nei! «Lillebror» Jan Rune passer på at alt går riktig for seg.

Markus prøver fiskelykken på isen mens lillesøster Celine og  søskenbarna Siren og Synnøve følger spent med.

Markus prøver fiskelykken på isen mens lillesøster Celine og søskenbarna Siren og Synnøve følger spent med.

DSC_4334

Svigerinne Mona tester ut en ny sportsgren – hundeskøyteløp. Kjempe gøy!!

DSC_4286

Markus er ivrig fisker, sommer som vinter!

DSC_4306

Søskenkjærlighet – meg og lillebror Jan Rune

DSC_4247

Her går det unna – CELINE i farta!!

DSC_4416

Min kjære pappa elsker kjøretøy – og de må jo testes ut, selv på isen.

2

Morfar/beste følger med alle barnebarna som er utpå isen og koser seg.

Jeg har hentet masse energi denne helga og er klar for en ny uke med full fart! 🙂

Hva har du gjort i helga da?