Brann

Et år siden marerittet…

For ett år siden gikk familien min gjennom et mareritt.

Bortsett fra klærne mamma og pappa sto og gikk i mistet de ALT de eide og hadde i brannen heime på gården i Vassbotna. Barndomsheimen min ble slukt av flammene…

Brann våningshus 1

Fortsatt kan jeg kjenne den forferdelige lukten som møtte oss da vi skulle se brannruinene dagen etter…. Den kvalmende og spesielle røyklukta, ruinhaugen av det som en gang var det store og flotte huset jeg og min bror vokste opp i….det er vanskelig å beskrive hva jeg følte akkurat da….

På branntomta

Hele familien på branntomta dagen etter…..  Foto: Bjørn Tore Ness

 

I 2006 ødela flommassene campingplassen til foreldrene mine , og påførte millionskader. 11.februar 2015 rammet vannmassene på nytt. Og bare ett døgn etterpå brant huset ned.

Brannvesenet ble tidlig tilkalt, men kom ikke frem til huset på grunn av vannmassene. Tenk det, trønderlåna brant ned, midt oppi alt vannet. 14 minutter tok det før huset var fullstendig overtent.

Hva er egentlig oddsen for at dette skal kunne skje??? Det spørsmålet har vi stilt oss selv mange mange ganger.

Photo 13.02.15 22 05 36

Omsorg og støtte fra gode venner har vært uvurderlig viktig for oss dette året….

Gode venner tok tak og fikk samlet inn det aller nødvendigste av utstyr slik at mamma og pappa hadde klær å bytte til, undertøy, sko, ytterklær….. Vi er evig takknemlig for at det finnes så snille og generøse folk rundt oss ❤

 

Hva er det første man tenker når man innser at huset er brent ned lurer du kanskje på? 

Det første vi tenkte var at ting betyr ingenting, de kan erstattes. Selv om vi er utrolig lei oss for å ha mistet alt av bilder og gamle ting som er historien til gården og familien vår – så betyr det selvfølgelig mest at det går bra med de man er glad i. Men etter en stund slår virkeligheten inn i hverdagen, og man innser at et hus betyr mye likevel….

En ny start

Etter brannen tok mamma og pappa et valg:

– Å se framover i stedet for å dvele ved det de hadde. Man har ikke noe annet valg enn å gå videre. Samtidig har det vært viktig å få anledning til å snakke igjennom det som har skjedd. Alle inntrykkene må bearbeides, man må få sørge over det man har mistet, da trenger man at noen vil lytte og er tålmodig. Tida etter brannen har vært som en berg-og-dal-bane, og det har vært vanskelig ikke å ha det normale livet de har vært vant til. Det var nok først da de begynte arbeidet med gjenreisingen av huset at smilet kom tilbake og de så det mye omtalte lyset i tunnelen igjen.

Før jul flytta mamma og pappa endelig inn i nytt hus på gården.  Ingenting er som før, naturlig nok. Derfor valgte de også å sette opp et helt annet hus enn det vi hadde. Et mye mindre hus, ett hus med alt på en flate, ett hus de kan bli gamle i.

1098036_10153768486186031_7234523657452646587_n

12217_10153768486496031_1648929772118810220_n

3.juledag var hele gjengen samlet rundt koselig måltid i nyhuset

 

For meg er det litt rart å komme hjem til dem nå – og det tar nok helt sikkert lang tid å venne seg til at jeg ikke kan gå opp på loftet på pikerommet mitt lenger, eller på bæssmor-rommet, eller at ungene kan springe opp og ned mellom 4 etasjer å leke gjemsel…..alle minnene og sjela i veggene…. Men nye minner skal skapes i det nye huset også, gode minner for fremtiden.

Brannen var en påminnelse for hele familien vår om å leve livet, om at vi skal ta hensyn til hverandre. Alt handler ikke om jobb lenger – livet er kort og dyrebart. Husk det.

Selv om brannen fortsatt kan hjemsøke oss i mareritt om natta, så er det bare å åpne øynene, puste ut og være glad for at livet går videre og at tiden leger alle sår……

Se sak i Namdalsavisa: http://www.namdalsavisa.no/brann/vassbotna/na-kan-jan-og-brit-se-framover-igjen/s/5-31-120739

https://byfrk.com/2015/03/11/hva-koster-det-a-miste-alt/

 

Mennesker gjør feil, men vi kan lære av dem….om vi vil!

2015 har vært et spesielt år. Et år på godt og vondt…..

Bilde 31.12.2015, 01.01.47

I dagens avis er hovedbildet på året 2015 fra brannen på heimgården oppi Vassbotna. Dette har naturlig nok preget meg og min familie på mange måter dette året…og vil også gjøre det mange år frem i tid.

 

…både for meg og min familie – men også ute i den store verden….sterke opplevelser som vil prege oss alle i lang tid fremover….

Verden er i stadig endring. Vi har hatt rekordstor innvandring som blant annet kommer som en konsekvens av krisen i Syria og Daesh sine terrorhandlinger i Midtøsten. Mange har flyktet fra forferdelige handlinger i sitt hjemland og kommet hit til Norge. Det betyr at vi må være villige til å slippe dem inn, slippe dem inn i landet vårt, inn i vårt samfunn – og ikke minst la dem integreres i vår hverdag. De ønsker å bidra, gjøre nytte for seg, være en ressurs – bare vi lar dem.

Selv har jeg nettopp ansatt en meget dyktig herrefrisør og barberer fra nettopp Syria i min salong – det håper og tror jeg Namsos er klar for.

Jeg håper også vi kan møte alle disse menneskene med varme, hjertevarme og åpne armer. Og ikke vise en kald skulder eller spre hat i sosiale medier. Derfor digger jeg når folk tar til motmæle og tør å stå opp for andre, les musiker Skjalg Raaens sterke appell om fremmedfrykt her: http://www.adressa.no/kultur/2015/12/30/Gir-Raaen-en-million-%C2%ABlikes%C2%BB-11976382.ece?cx_Deling=AddThishttp://www.nrk.no/trondelag/age-gitarist_-_-la-godhetstyranniet-begynne_-1.12726310
http://www.aftenposten.no/kultur/Sambandet-artist-har-fatt-nok-av-hatefulle-ytringer-mot-asylsokere-8300238.html

Jeg velger å gå inn i 2016 med et optimistisk blikk. Jeg har tro på at både du og jeg kan forandre oss, gjøre ting annerledes og bedre. Vi er bare mennesker og gjør feil, men vi kan lære av dem. Om vi vil.

Med det ønsker jeg dere alle sammen et RIKTIG GODT NYTT ÅR ❤ Nyttårsklem fra Byfrøken

Glimt fra mitt liv i 2015

Avisomtaler 1

Februar 2015 glemmer jeg aldri….

 

3 generasjoner

Mamma slapper av hjemme hos oss etter brannen – og vi prøver å tenke på andre ting.

 

Photo 23.01.15 12 51 48

Nok et kreativt møte med min mentor Marvin Wiseth i Trondheim

 

Bilde 14.05.15, 19.57.48

Jeg blir alltid ertet for mine kokkekunster – og ja, jeg innrømmer at jeg heller kan gå ut å måke snø enn å lage mat. Men jeg LAGER mat altså, når jeg må 😉

 

I august feiret jeg 20 års jubileum som bedriftsleder og feiret med brask og bram på ellemelle-brygga. GirlJam, Ronny Grannes og TOB underholdt alle som var der. En fantastisk kveld!!

Gir bort frisørutstyr - namdalsavisa

 

Prepping

Jobbing backstage før hårshow i Trondheim med fabelaktige dyktige folk!

 

Samarbeidsprosjektet «Glød og Guts» med energiske og dyktige Grete Lian funker som fjell – og er noe jeg gjør parallelt med ellemelle.

Styling-oppdrag for Traktorpikene var særdeles artig å få være med på 😀 Thrine og Ine er dyktige damer som lykkes som gründere – jeg heier på dem!!

Bilde 31.12.2015, 14.12.47

 

 

Bilde 31.12.2015, 14.02.48

Glimt fra jobb og fritid 😀

 

Bilde 31.12.2015, 14.43.11

Disse flotte menneskene beriker livet mitt på hver sin måte og har en stor plass i mitt hjerte ❤ Jeg håper vi får mange nye minner sammen i 2016 også!

Hva koster det å miste alt?

Det er viktig å heie på hverdagen i all dens uperfekthet! Visst kan den være både kaotisk og utfordrende – men vi må gjøre det vi kan for å at den blir vår beste venn selv om den raser avgårde, vi vet nemlig aldri når ting kan snus på hodet…

Brann våningshus 1

Du husker kanskje at jeg er odelsjente fra bygda og har sterke røtter derfra? I morgen er det en måned siden heimgården min på Høylandet ble tatt av flom – før flammene slukte våningshuset vårt. Rått og brutalt. En ufattelig tragedie for hele familien vår – jeg unner INGEN å oppleve noe slikt. 

Avisomtaler 1

Jeg har tenkt mye i dag. Hva er egentlig oddsen for at dette skal kunne skje?? Det er ubegripelig. Jeg greier fortsatt ikke helt å ta inn over meg at foreldrene mine nå er husløse og har mistet alt de eier og har. At jeg ikke lenger kan ta med meg mann og barn oppover for å besøke barndomsheimen min. Ting jeg har tatt som en selvfølge er ikke der lenger. Det er ikke til å tro, men det er faktisk sant.

Photo 12.02.15 17 01 58

Slik så det ut på kvelden etter brannen…. Vann så langt øye kunne se, skimter røyken fra gården vår….og et fantastisk lys!


Å miste alt man har av eiendeler er trist, spesielt ting det knytter seg mange minner til. Gamle saker som har affeksjonsverdi for oss som familie, ting som skulle gå videre i arv etter besteforeldre og oldeforeldre….uerstattelige ting. Men i det store og hele må vi  være fornuftige og takknemlige, det er tross alt materielle ting – vi har fortsatt hverandre og kjenner stor lettelse for at mamma og pappa har liv og helse i behold. De har en hard tid foran seg med å bearbeide tapet, skaffe seg de nødvendigste tingene og tenke fremover.
Mine foreldre berget seg ut fra huset kun iført det de sto og gikk i, resten er borte…..de står bokstavelig talt på bar bakke.

 

Mye omsorg

Hele familien var tilbake på gården dagen etterpå. Med traktorskyss ble vi fraktet over vannmassene. Den kvalmende og spesielle røyklukta, ruinhaugen av det som en gang var det store og flotte huset jeg og min bror vokste opp i….det er vanskelig å beskrive hva jeg følte akkurat da….

Ungene gjorde den tunge stunden litt lettere for oss alle med å gå på skattejakt i brannruinene…de flira og ropa hver gang de fant små ting som de lurte på hva hadde vært.

Journalister og fotografer fra Namdals Avisa, Trønder-Avisa og TV2 fulgte oss da vi var der, om enn på avstand. De respekterte at vi trengte å få være i fred, være sammen og prøve å fordøye noe av det som hadde skjedd.

På branntomta

Foto: Bjørn Tore Ness, Namdals Avisa

Photo 14.02.15 09 22 21

Photo 14.02.15 09 22 12

Brannen har gjort inntrykk i lokalsamfunnet, og mange tilbydde mamma og pappa klær og andre grunnleggende ting de trengte. Dette er en av de store kvalitetene med å bo i et lite lokalsamfunn. Folk tar vare på hverandre og viser omsorg i vanskelige situasjoner. Vi er evig takknemlig for all god hjelp vi har fått, varme klemmer, trøstende ord og en skulder å gråte på når det har vært behov for det…

Bil fylt med varer

Minn mann, Geir kom med bilen fylt opp med flotte klær og sko som min gode venninne Heidi Aasnes Sævik hadde ordnet på butikken sin, MATCH på Namsos Storsenter. Mamma’s gode kollegaer på STATSKOG gjorde også så mye mer enn man kan forvente av en arbeidsplass. De ordnet masse klær og utstyr som letter hverdagen nå i starten for mamma og pappa. Hva skulle vi gjort uten slike fantastiske mennesker i livet vårt?

Mediekjøret var voldsomt de første dagene, her er noen linker som gir et lite innblikk i hva vi opplevde:

http://www.adressa.no/nyheter/nordtrondelag/article10642488.ece

http://www.t-a.no/nyheter/article10644225.ece

http://www.namdalsavisa.no/Brannvesenet_lar_huset_brenne_ned-5-31-25520.html

http://www.namdalsavisa.no/__De_har_v_rt_gjennom_t_ffe_stunder_f_r__men_n__har_de_mistet_alt_de_har_opparbeidet_seg_gjennom_et_helt_liv-5-31-25745.html

TV2 nyhetene, fredag 13.februar kl.21.00

Jeg er så stolt og imponert over hvordan mamma og pappa har taklet dette. Jeg visste jo at de var sterke fra før, men å klare å beholde roa og være fornuftige når det røyner på så til de grader og man har mistet alt…..ja, det er helt ufattelig, Og ikke minst min bror, Jan Rune som er så løsningsorientert og ordner opp i alt det praktiske rundt dette.

Inntil videre bor mamma og pappa i en liten kommunal leilighet på Høylandet. Etter hvert flytter de antakeligvis tilbake til Vassbotna og i et gammelt hus som står tomt der, i påvente av hva som vil skje fremover. De ønsker selvfølgelig å bygge opp huset heime på gården igjen, det er der familien har sin historie og sine røtter. Men vegen dit er lang, det har kun gått en måned siden brannen og det er nok mange instanser som skal ha en finger med i spillet før det kan begynne å tenkes på noe husbygging regner jeg med. Inntil videre må vi bare ta godt vare på hverandre og finne små og positive ting i hverdagen, livet går videre, tross alt….

3 generasjoner

Kosedag en helt vanlig ukedag! ❤ 3 damer – 3 generasjoner ❤

Brannen har helt klart gjort noe med meg… Jeg har hatt vansker for å sove etterpå, har mistet matlysten, blitt mer var for lyder og lukter, og tar mine forholdsregler før jeg går til sengs. Er veldig påpasselig om jeg brenner levende lys, og dobbeltsjekker at alt er i orden før jeg forlater et rom.

Jeg håper at jeg slipper å oppleve en slik brann igjen, men det er likevel et faktum at det årlig brenner ca 1700 boliger i Norge. Så gå systematisk gjennom boligen din – rom for rom. Lag en oversikt over hele boligen; Du kan videofilme når du går gjennom huset eller leiligheten, og du kan ta bilder fra alle rom. Du kan også skanne eller ta bilder av kvitteringer for dyre innkjøp. Husk å ta bilder av kunst, arvegods, bunaden og brudekjolen på loftet.

Og hvis jeg kan komme med et lite ønske i brannforebyggingens tegn:

– Sjekk røykvarslerne, og hold brannøvelse med barna. Hvis det bryter ut brann i hjemmet, er det rømningsutstyr og gode rutiner som gjelder.

Ta vare på øyeblikkene, timene og dagene ❤ Klemmer fra meg