Bondelivet

Født bonde!

Jeg både beundrer og misunner lillebror.

Bilde 30.04.2017, 17.29.06 (1)

Da vi var små ble vi tidlig inkludert i alt som skulle gjøres på gården. Pappa er en driftig kar, og det var bare å henge på så godt vi kunne. Pappa plasserte f.eks lillebror på knapt 2,5 år oppi traktoren, satte den i gir og så fikk han sitte der å styre – mens mamma, pappa og jeg (som da var 5 år) satte potet. Hver gang vi kom til enden av åkeren sprang pappa fram til traktoren for å snu den, så fikk lillebror sitte å styre til vi kom til den andre enden igjen. Han satt der med skjermhuva på snei og kry som en hane over å få styre den store traktoren.

Han er stolt bonde.
Jan Rune har pågangsmot til tusen og står på for å levere norsk mat av god kvalitet.  Å være bonde er et allsidig yrke og han må beherske mange ulike arbeidsoppgaver; ha kunnskap om beite, fôring, jorda, skogen, buskapen, vedlikehold av driftsbygninger og maskinpark, ha kontroll på budsjett, økonomi, investeringer, lån, drift etc. Her er det snakk om kunnskap, kontinuerlig forbedring, tilpasning og helhetlig tankegang.

Antallet gårder har dessverre gått dramatisk ned de siste 50-60 åra. Å drive gård er hardt arbeid, og inntekten er kanskje ikke imponerende, hvis man sammenligner med mange andre yrker i dag. Men Jan Rune brenner for jordbruket og for å få flere til å se det skattekammeret av muligheter landbruket og norske gårdsbruk faktisk er. Han elsker å se på omgivelsene med nye øyne, oppdage muligheter, skape nye ressurser og finne nye løsninger for drifta på gården.

monika

Heldige meg som får være avløser på gården innimellom 🙂 Her kjøres det ut for til alle kyrne med minilaster. Jeg DIGGER det!!

Bilde 30.04.2017, 15.55.05

Her trives vi godt – jeg og fjøsgutten Sebastian på 3 år koser med kyrne

Å være bonde er en livsstil – noe Jan Rune, hans kone Mona og deres fire flotte barn, Sindre, Synnøve, Siren og Sebastian trives godt med. Livet på landet byr på ro i sjela, vakre omgivelser og en trygg lekeplass til ungene. Familien ivaretar og fører heimgården videre, i tillegg har de også kjøpt gården der bestemor vokste opp, restaurert det gamle trønderlånet og bygd stort lausdriftsfjøs til mange millioner.  Ja, ingen skal kunne klage på at bøndene på bygda ikke bretter opp ermene, satser stort og jobber for det de tror på.
Bilde 30.04.2017, 15.56.36

En bondes hverdag er veldig variert. Her er det fødsel på gang.

Bilde 30.04.2017, 16.04.32

Alltid godt å være to som kan hjelpe hverandre

Bilde 30.04.2017, 16.07.35

 

Bilde 30.04.2017, 16.08.32

Velkommen til verden!

Bilde 30.04.2017, 16.08.42

Jan Rune tørker kalven med halm

 

Bilde 30.04.2017, 16.10.05En liten oksekalv er født! Så fort kalven er kommet ut, slikker kua kalven rein for fostervann og fosterhinner. Kalven rister på hodet og rauter. Og ikke lenge etter vil den prøve å reise seg for første gang. Det er ikke lett å holde orden på fire lange tynne bein!

 

Bilde 30.04.2017, 16.26.30

Så fiiiiin ❤

Landbruket har uten tvil behov for unge og entusiastiske mennesker som vil overta og utvikle landbruksnæringen – og jeg tror definitivt man kan lykkes bare man tør å satse. Romantikken og livsstilen satt til side, det å være bonde er å være en forvalter av naturens frukter, en næringsdrivende med økonomisk ansvar og en særdeles viktig leverandør av noe vi alle trenger. Heia bonden!
uten navn

Kan det bli bedre enn dette?

Jeg er stolt av å være odelsjente fra bygda og oppfostret på melk rett fra tanken. Jo eldre jeg blir jo mer skjønner jeg hvor heldig jeg har vært som har fått vokse opp på gård med foreldre, søsken, besteforeldre og masse dyr rundt meg.

«Fisefin» odelsjente!

Jeg er vokst opp på gård, jeg er odelsjente, og jeg er fostret opp på melketanken hjemme på gården.

DSC_3626

GØY PÅ LANDET!! 😀

Oppveksten jeg har fått er jeg veldig takknemlig for, og jeg er veldig glad i heimbygda mi. Jo eldre jeg blir jo mer skjønner jeg hvor heldig jeg faktisk har vært. Jeg har hatt en fantastisk oppvekst sammen med foreldre, søsken, besteforeldre og dyr. De har gitt meg en trygg grunnmur som kommer godt med i livet, og med det man driver med.

Det å vokse opp i ei lita bygd vil mange mene er både positivt og negativt, men for min del har det bare vært stas. Alle kjenner alle, og man føler en sterk tilhørighet til sine sambygdinger.

Bilde 07.09.14, 11.46.57
Det er slettes ingen selvfølge at du blir bonde selv om du er odelsjente. Selv om jeg trivdes best i stallen hos hestene, sammen med pappa og lillebror i fjøset eller ute på jordet mens jeg bodde hjemme så ble frisøryrket min veg. Det ga jeg klar beskjed om da jeg var 4 år…..tenk det, 4 år og yrkeskarrieren er staket ut. Jeg skulle ha min egen salong når jeg ble stor, og sånn ble det bare med den saken!

Brutter’n mener forresten jeg nå har blitt «skikkelig Byfrøken», så bloggtittelen kunne ikke passet bedre 😛

Bondelivet er nemlig ikke for alle, men det er en uhyre viktig tradisjon som jeg mener fortjener å bli satt pris på.

Derfor er det veldig godt å vite at min kjære bror, Jan Rune, hans kone Mona og deres fire flotte barn ivaretar og fører heimgården vår videre. I tillegg har de også kjøpt gården der bestemor vokste opp, restaurert det gamle trønderlånet og bygd stort lausdriftsfjøs til mange millioner – ja, ingen skal kunne klage på at bøndene på bygda ikke bretter opp ermene, satser stort og jobber for det de tror på.

Heia bygda!!

Bilde 11.10.2015, 21.35.05

Vakre heimbygda mi ❤

Det er alltid godt å komme heim, uansett hvor voksen man blir.

God søndag fine folk ❤ Klem fra BYFRØKEN