Jeg er vokst opp på gård, jeg er odelsjente, og jeg er fostret opp på melketanken hjemme på gården.

GØY PÅ LANDET!! 😀

Oppveksten jeg har fått er jeg veldig takknemlig for, og jeg er veldig glad i heimbygda mi. Jo eldre jeg blir jo mer skjønner jeg hvor heldig jeg faktisk har vært. Jeg har hatt en fantastisk oppvekst sammen med foreldre, søsken, besteforeldre og dyr. De har gitt meg en trygg grunnmur som kommer godt med i livet, og med det man driver med.

Det å vokse opp i ei lita bygd vil mange mene er både positivt og negativt, men for min del har det bare vært stas. Alle kjenner alle, og man føler en sterk tilhørighet til sine sambygdinger.

Det er slettes ingen selvfølge at du blir bonde selv om du er odelsjente. Selv om jeg trivdes best i stallen hos hestene, sammen med pappa og lillebror i fjøset eller ute på jordet mens jeg bodde hjemme så ble frisøryrket min veg. Det ga jeg klar beskjed om da jeg var 4 år…..tenk det, 4 år og yrkeskarrieren er staket ut. Jeg skulle ha min egen salong når jeg ble stor, og sånn ble det bare med den saken!

Brutter’n mener forresten jeg nå har blitt «skikkelig Byfrøken», så bloggtittelen kunne ikke passet bedre 😛

Derfor er det veldig godt å vite at min kjære bror, Jan Rune, hans kone Mona og deres fire flotte barn ivaretar og fører heimgården vår videre. I tillegg har de også kjøpt gården der bestemor vokste opp, restaurert det gamle trønderlånet og bygd stort lausdriftsfjøs til mange millioner – ja, ingen skal kunne klage på at bøndene på bygda ikke bretter opp ermene, satser stort og jobber for det de tror på.

Heia bygda!!

Vakre heimbygda mi ❤

Det er alltid godt å komme heim, uansett hvor voksen man blir.

God søndag fine folk ❤ Klem fra BYFRØKEN