Når vi blir født får vi utdelt et visst antall sandkorn som representerer de dagene vi får her på jorden. Sandkornene er i timeglasset vårt, og så renner de ut ett etter ett.
Det er da du skjønner at livet er skjørt, livet er kort, livet er her og nå – i dag, akkurat NÅ.
I dagens samfunn møter vi et kontinuerlig krav om å være perfekte gjennom mange ulike kanaler. Det er så mange forventninger som skal innfris. Forventninger skapt av andre og oss selv. Vi prøver å leve det perfekte liv, ha en perfekt fasade og være perfekt i andres øyne. Men å etterstrebe det perfekte er en meningsløs jakt – og spør du meg så er det perfekte i grunn fryktelig kjedelig. Hvorfor må alt være så A4? Kan vi ikke heller bare være ærlige og vise oss slik vi egentlig er? Vi er bare mennesker, vi er ikke perfekt, derfor blir det uperfekte det perfekte i mine øyne.
Du vet at på fly så må du ta på din egen oksygenmaske før du hjelper andre. Det gjelder i livet også. Livet består av summen av de valgene vi gjør, hele tiden. Enten vi vil det eller ikke, kan det vi gjør eller ikke gjør, betraktes som valg vi tar. Valg om hvem du er og hvem du vil være. Det er alltid vanskeligere å gå sine egne veier, enn å følge strømmen å gå der hvor alle andre går… Vi må våge og bevege oss ut av komfortsona vår, men det koster både energi og styrke.
For meg er ikke jobben bare en jobb, det å drive egen business er en lidenskap som ikke er tidsstyrt. Gründerhodet har ikke så lett for å finne «av-knappen», men heldigvis har jeg superflinke medarbeidere på salongen som skjønner at det er fornuftig med en pause innimellom slagene. Så i sommer har de styrt sjappa på beste vis – mens jeg fikk muligheten til å ta en liten break. Flere uker på Villa Villekulla var akkurat det jeg trengte. På hytta kan jeg slippe skuldrene ned og ta dagene som de kommer, sove mer enn nok, ta et glass vin og lese en god bok midt på dagen, pusle i hagen, stable ved, løpe en tur i skogen, gå på fjellet, plukke bær, male og flikke litt, sitte på et svaberg ved naustet og se utover sjøen, puste med magen, spise frokost ute i solveggen, mekke middag på bålpanna, se dådyr springe like nedenfor plena og høre sauene breke… For ei enkel jente fra landet så gir dette sjelefred. Og det er når man får såpass lang tid bort fra hverdagens bekymringer at man merker hvor sliten man egentlig er. Det er i ferien vi får tid og overskudd til å tenke hvilke grep vi bør ta i hverdagen, for at den skal bli enda bedre.
Minner fra min sommer
Livet er en løpetur. Det går opp og ned og man lærer noe nytt hele tiden.
For de fleste av oss er det skummelt å skulle følge drømmer man ikke riktig vet om man oppnår. Men vet du hva som er skumlere? Å sitte på gamlehjemmet like før tiden er inne for å forlate verden – å innse at du ikke engang prøvde. At du aldri tok mot til deg å fulgte hjerte ditt…eller gjorde noe du alltid hadde drømt om…
«At any given moment we have two options: to step forward into growth or step back to safety» sier Abraham Maslow.
Drømmer du om forandringer, så er det først når du virkelig har bestemt deg at du har sterk nok energi til å begynne å gå mot en ny vei. Livet er ikke en generalprøve, dette er både premieren og siste forestilling, så våg å ta fullt eierskap til deg selv, og til livet ditt. Ofte tviholder vi på noe i frykt for endringer, men innerst inne vet vi at en forandring må til for at vi skal få leve det livet vi ønsker. Livet går i bølger fra start til slutt. Forandring er en del av livet enten man vil eller ikke. Vi endrer oss hele tiden. Av og til med store byks som virkelig merkes, andre ganger skjer det helt umerkelig. Du er ikke den samme i dag, som den du var når du var 15 eller 20. Eller for bare 2 år siden. Og om du ikke hører på ditt eget hjerte, så slukner lyset i deg til slutt.
Vil du nok, så henter du det du trenger av mot, styrke og kraft for å realisere drømmene dine. Du finner løsninger, veier du må gå for at det skal skje. Livet er uforutsigbart, så lev i nuet, og gjør det aller beste ut av enhver situasjon, enten det er jobb eller privat. Går man inn for noe, så sett både hjernen, hjertet og hendene i takt. Mange drømmer, noen hopper… og husk at når ei dør lukkes, åpnes det alltid ei ny. La tankene dine vandre, og legg merke til dem. For der tankene våre er, der er hjertet vårt.
Det viktigste du kan gjøre for egen lykke, er å være ærlig med deg selv om hva du vil. Uansett hvor vanskelig eller håpløst det ser ut, finnes det alltid en løsning. Jeg tror ingen av oss går gjennom livet uten å havne i situasjoner som krever sitt. Men – vi mennesker er rustet for å tåle livet, med alle dets små og store belastninger. Livet gir gleder, sorger, muligheter og utfordringer.
Tøffe og krevende situasjoner kan få frem det beste i oss, og løfte oss til nivåer vi ikke trodde var mulig. Det at man har turt er en seier i seg selv uansett hvordan resultatet blir, men som regel har det med å ordne seg til slutt, bare man er litt tålmodig og sitter stille i båten… Å møte og mestre en utfordring gir glede, frihet og selvtillit – «rise to the occasion», og det er jo nettopp det som skjer. Man reiser seg, retter seg opp og vokser på å håndtere vanskelige situasjoner godt. Noen ganger er det sånn at det du frykter mest, nettopp det som vil sette deg fri.
Alle som har gjort større endringer i livet sitt, vet at det kan være vanskelig å gå veien alene. Ofte trenger vi noen som kan løfte, utfordre og støtte oss i slike prosesser. Selv hadde jeg en mentor og noen gode relasjoner som ønsket at jeg skulle lykkes med å skape forandring. Disse støttespillerne gjorde reisen og endringen lettere.
«Mot er ikke det samme som fravær av frykt. Mot er viljen til å vandre gjennom frykten for å nå mål som er viktige.»
Hver eneste dag er det slik at lykken smiler til oss i flyktige glimt. Det gjelder bare å se dem, være våken for disse små øyeblikkene og ta godt vare på dem. Når vi begynner å utforske de små øyeblikkene i hverdagen som gir oss glede så har det veldig ofte ikke noe å gjøre med ting vi har, men med noe vi føler og opplever. For det handler om de små, store øyeblikkene. Øyeblikkene som dukker opp underveis, som ikke kan planlegges. Øyeblikkene som brenner seg fast som gode, varige minner. Små glimt av lykke. Som setter spor. Lykkespor. Livet har en tendens til å ta oss med på reiser som vi ikke hadde planlagt. Og de som kommer lengst på reisen, er de som klarer å være åpne for noen omveier og ikke gir opp selv om man går seg vill i blant, møter oppoverbakker og store stup. Livet blir aldri slik du planlegger det, så du kan gjerne bare bli med på reisen – og la deg forundre og overraske!
Veien blir til mens man går sies det….det tror jeg på.
En dør til nye muligheter, ser alltid skummel ut. Når vi går inn i noe som er nytt vokser vi som mennesker – og når vi blir utfordret, blir vi faktisk bedre kjent med oss selv. Da skjer det en liten oppvåkning og vi oppdager ofte nye sider ved oss selv. Kanskje oppdager vi noe som vi vil forandre på, eller noe vi er stolte av.
Selvutvikling er en livslang prosess. Jeg er alltid åpen for ny kunnskap og lærdom, bli bedre, ta ny form, vise andre sider av meg selv, og kanskje til og med se verden på en ny måte.
Noen velger å ta livet som det kommer, og er ikke så opptatt av å være den som står ved roret i eget liv. Andre opplever at det er det som er nødvendig for å leve i tråd meg seg selv og sine indre verdier.
Å vise seg som det svake, uperfekte menneske man er, gjør at man føler seg sterkere og tryggere etterpå. Tusen takk for at jeg har hatt muligheten til å falle, til å vise min sårbarhet, da har jeg nemlig også lært å reise meg igjen! Jeg er takknemlig for all motgang jeg har møtt for det har gjort meg til et bedre menneske.
Albert Einstein sa det kanskje best: «Det er bare to måter å leve livet sitt på. Den ene som om ingenting var et mirakel, og den andre som om alt var det». Så hva venter du på?
En god hverdagsklem fra meg til deg ❤ Lag deg en super dag – og dermed vil de rundt deg også få det!
Ellemelle... degfortelle 