De fleste av oss har jo vært der, meg inkludert. Tenkt at bare jeg får slanka meg noen kilo så blir alt så mye bedre, bare jeg blir ferdig med det prosjektet på jobben så skal jeg begynne å leve litt, bare ungene blir voksne så skal jeg ta meg tid, skal begynne å trene, bare, bare, bare, senere, senere, senere. Når man lever livet på vent, risikerer man å gå glipp av hele greia.  Noen ganger er det faktisk helt nødvendig, å gi litt mer faen. Så hopp over klesvasken, sett deg ut i sola (eller høststormen) med kaffen eller legg deg på sofaen…. uten å rydde opp først.

Helt utenkelig sier du? Vel, man skal jo helst bake, vaske, stelle unger, stelle mann, være sosial, jobbe overtid, bli direktør og bestige fjell daglig. Vi er redd for ikke å være god nok, ikke strekke til. Men hva er egentlig det verste som kan skje om du gir litt faen en dag innimellom? Går hjem fra jobb tidligere enn normalt, unner deg en deilig massasje, en frisørtime, spiser grandiosa til lunsj, tar deg en diger sjokobolle eller lar badet stå uvasket en dag eller to ekstra? Tenk deg hvilken herlig, befriende følelse det ville vært…:-D

Vi må tørre å gjøre ting vi ønsker å gjøre eller si, på tross av de negative konsekvensene som kan komme.  Det at man har turt er en seier i seg selv uansett hvordan resultatet blir, og som regel kommer man godt ut av det.  Spesielt når det kommer til personlig endring er det viktig å slippe hemningene og tørre gjøre det som føles rett for en selv. Viktig å stole på magefølelsen. Med alderen har jeg fått mer trygghet til å gi litt mer faen jeg også – man kan ikke bli likt av alle uansett hvor dyktig, snill og god man er!

 

 

Professor Per Fugelli har beriket mange mennesker med sine livsfilosofiske tanker. Her følger seks av hans fremste råd.

1. Vi setter for store krav til oss selv og våre omgivelser, så store at de aldri kan nås. Dette gjør oss ulykkelige. En god resept på et godt liv er å gi litt mer faen.

2. Fugelli har lansert begrepet «nokpunktet». Boka med samme navn er et «kampskrift for det ufullstendige mennesket og det rause samfunnet». Her skriver Fugelli at av hensyn til vår egen lykke bør vi si oss fornøyde med «godt nok». Det mener han nesten er revolusjonært i dagens materialistiske og prestasjonspregede samfunn.

3. Slutt å klage! I takt med at Norge er blitt rikt på oljepenger, har misnøyen vokst. Klagemuren over alt som er for ille har vokst seg høy på grunn av overfloden og stadig større forventninger om at vi har råd til alt og derfor også har krav på alt, mener Fugelli. Når det viser seg at livet ikke svarer til disse forventningene klager vi.

4. «Her er gleder og sorger» kan man finne i glass og ramme hos eldre mennesker. Det bør trekkes fram igjen av flere generasjoner, mener Fugelli ved å akseptere at livet også består av nederlag og tap har vi alle muligheter til å ha det bra i Norge i dag.

5. Det gode liv og livskvalitet handler om mye mer enn kroppskontroll. Vi må heller se på hvordan sjelen vår kan få det best mulig. Litt for ofte handler forsettene våre kun om en person: Meg selv. Vi glemmer at vi er en del av et fellesskap. Drømmen om at neste år skal bli bedre, handler derfor ikke bare om meg selv, men om hvordan få det bedre ved å danse med menneskene rundt meg, og ha det mer trivelig og spennende sammen med andre. Glede og det å være med i en flokk er to grunnbetingelser for at sjelen skal ha det godt.

6. Vær deg selv-imperativet kaller på to verdier: Frihet og verdighet.

Du må ha makt og mulighet til å bevege seg mot egne mål. Det er frihet.

Du må ha selvrespekt og bli sett og godtatt som den du er. Det er verdighet.

Det å ta ansvar for egne følelser og eget liv og tørre å elske menneskene man velger å omgi seg med skaper lykkefølelse,  sug til deg energien fra mennesker som får deg til å elske, nyte det du har og  det du er!

Og ikke minst, la oss bli flinkere til å gi litt mer faen. Jeg syns i hvert fall du er mer enn god nok som du er ❤ Klem fra Byfrøken