Noen ting er vi komfortable med å gjøre, andre ikke.  Alle har vi en komfortsone. For de aller fleste mennesker, er det å stå foran et publikum og presentere noe, utenfor komfortsonen. Jeg har hørt at angsten for å snakke i forsamlinger eller holde tale, er på toppen av listen over mest utbredte fobier. Frykten for å dø ligger til sammenligning visstnok på en fjerdeplass.

Setter man seg bak rattet i en bil med håndbrekket på, skjer det svært lite selv om man trykker til på gasspedalen. På mange måter fungerer også mennesker som bilen med håndbrekket på. Vårt håndbrekk er vår egen komfortsone. Vi kommer oss ikke utenfor komfortsonen uten at vi foretar en eller flere handlinger som setter oss i en tilstand vi ikke er 100 % trygg på. Med ett er vi utenfor det kontrollerbare og trygge, og utfordrer oss selv. Når vi er utenfor komfortsonen så strekker vi oss litt lengre og utfordrer oss på en måte som gjør at komfortsonen også utvider seg.

Høyder er min store frykt, da er jeg langt utenfor min komfortsone. Det knyter seg i magen bare noen finner på å løfte meg noen cm over bakken….ja, det er skikkelig ille og litt flaut!

Men på vinterferie i Åre med familien denne helga har jeg sprengt grenser, mine egne grenser vel og merke. Hadde nemlig aldri i livet trodd at jeg skulle våge å sette meg på stolheisen og bli med opp fjellsiden, ha føttene hengende og dingle 15 meter over bakken…..men etter litt (ok, myyyye) overtalelse fra ivrige unger hoppet jeg i det!

Når var du sist utenfor komfortsonen din?? Gjør noe nytt, utfordre deg selv litt – små skritt mot målet 🙂

Ha en fabelaktig uke flotte folk!! Hilsen Byfrk.